Vil du lære mer om sikkerhetskultur i små og mellomstore bedrifter? Følg gratis webinar mandag 1. februar fra klokka 15 til 17.
Hva er sikkerhetskultur, og hvorfor er det viktig? Hvilke grep kan man ta for å forbedre sikkerhetskulturen i bedriften?
Fagforum digital sikkerhet er et samarbeid mellom CyberLand og Digital Innlandet. Mandag 1. februar er temaet sikkerhetskultur i små og mellomstore bedrifter, med innlegg fra administrerende direktør Kai Roer i CLTRe AS, Trude Talberg Furulund og Vidar Sandland fra NorSIS og Erlend Agoy Engum fra Houmb AS. Les mer om arrangementet her.
Det vil også være mulig å delta fysisk på fagforumet i lokalene til LindbakIT på Gjøvik. Det er et begrenset antall plasser tilgjengelig, og du melder deg på til gunnmari@digitalinnlandet.no.
CyberLand og Digital Innlandet inviterer til fagforum innen digital sikkerhet. Foto: Darwin Laganzon
Digital Innlandet og Cyberland inviterer til fagforum innen digital sikkerhet!
Lær mer og del erfaringer rundt sikkerhet i sky mandag den 7. desember kl. 15.00-17.00.
Fagforumet passer for deg som er brennende opptatt av og/eller jobber med digital sikkerhet. Vi ønsker deltagere fra alle bransjer og sektorer velkommen.
Begrenset antall plasser
Deltagelse er gratis. Det er mulig å delta fysisk i Gründerparken Brumunddal – begrenset antall plasser og påmelding til gunnmari@digitalinnlandet.no, eller digitalt på Teams med påmelding HER.
Del gjerne invitasjonen med andre som kan ha interesse av å delta.
Dette fagforumet tar for seg skytjenester fra et kunde- og leverandørperspektiv, samt diskuterer skytjenester ut i fra et generelt sikkerhetsperspektiv. Deltakere får innblikk i hva man som kunde bør ha på plass av krav og retningslinjer rundt innkjøp som omfatter skytjenester, og hvordan slike tjenester bør forvaltes i praksis.
Det vil også bli belyst hvordan man forholder seg til en on-prem versus sky diskusjon. Videre vil deltakere få innblikk i en leverandørs forhold og anbefalinger rundt skytjenester, samt fordeler og ulemper med skytjenester generelt.
Programmet:
Det legges opp til dialog og erfaringsutveksling, i tillegg til følgende innlegg:
Kl. 15:00: Velkommen og kort presentasjon av agenda/personer ved Gunn Mari Sund Rusten.
Kl. 15.02: Kort info om CyberLand v/ prosjektleder Paul Erik Hattestad.
Kl. 15:10: Sikkerhet i skytjenester: Krav og innkjøpsprosesser. Siv Hilde Houmb, Seniorrådgiver Digital Sikkerhet, Statnett SF.
Ca. kl. 15:35: Samtale mellom leverandør og kunde angående sikring av skytjenester. Mats Thorvaldsen, Daglig leder Lindbak IT AS og Siv Hilde Houmb.
Ca. kl. 16:00: Kort beinstrekk/kaffepåfyll
Ca. kl. 16:10: Hvilke trender ser Microsoft, hva jobber de med, hvordan og hvorfor? Måns Hallstrøm, leder Cloud Sales Nordic i Also.
Ca. 16:50: Avslutning/oppsummering ved Siv Hilde Houmb. Innspill til innhold i kommende forum.
CyberLand er et samarbeid for å etablere en nasjonal klynge innenfor cyber- og informasjonssikkerhet i Innlandet. Målet er å styrke samfunnssikkerheten i Norge og bidra til økt verdiskaping og nye arbeidsplasser i Innlandet.
Digital Innlandet er et nettverk som jobber for å skape vekst og utvikling innen IKT-næringen, og samtidig gjøre Innlandet bedre på digitale løsninger. Nettverket skal gjøre det enkelt for andre å få tilgang til den kunnskapen og det nettverket de trenger for å kunne utnytte de mulighetene digital teknologi gir.
Fra venstre generalsekretær i E-sportforbundet Jack Holand, sjef Cyberforsvaret Inge Kampenes, fylkesordfører Even Aleksander Hagen og prosjektleder i CyberLand, Paul Erik Hattestad under signeringen av samarbeidsavtalen på Jørstadmoen tirsdag. Foto: Anette Ask, Cyberforsvaret
Sjef Cyberforsvaret, Inge Kampenes og generalsekretær Jack Holand i Norges E-sportforbund underskrev en samarbeidsavtale mellom de to organisasjonene på Jørstadmoen tirsdag 6. oktober.
– Med denne avtalen har Cyberforsvaret vist et samfunnsansvar ved å gi legitimitet til E-sport, slik at de som ikke kjenner godt nok til oss, skjønner at det vi driver på med er viktig, sier Jack Holand.
Støtte fra fylkeskommunen
E-sportforbundet vedtok 2. juli i år å etablere et forbundskontor på Lillehammer, etter at Innlandet fylkeskommune støttet etableringen med 1,5 millioner kroner. Også Lillehammer kommune har bidratt til etableringen, og en rekke næringslivsaktører i regionen har allerede signert intensjonsavtaler om samarbeid med E-sportforbundet.
Etableringen av E-sportforbundet i Lillehammer har kommet i stand gjennom CyberLand, et samarbeid mellom de viktigste aktørene innenfor cybersikkerhet i Innlandet: Cyberforsvaret, NTNU, Innlandet fylkeskommune, Gjøvikregionen Utvikling, Lillehammer-regionen Vekst og Fylkesmannen i Innlandet.
Attraktiv kompetanse
– Dette er på mange måter et spesielt samarbeid, som ligger utenfor det som Forsvaret normalt inngår av samarbeidsavtaler, sier generalmajor Inge Kampenes.
– Avtalen med Norges E-sportforbund er ikke av en slik type som Forsvaret vanligvis inngår, sier generalmajor Inge Kampenes. Foto: Anette Ask, Cyberforsvaret
– Men digitalisering av samfunnet er en utvikling som både Cyberforsvaret og E-sportforbundet er en del av, og de verktøyene som spillbransjen benytter nå og i framtida, vil bli brukt også på andre områder i samfunnet. Under covid-19-pandemien har vi sett en digitalisering av kulturbransjen, filmindustrien, utdanning og fritid og reiseliv. Mange av erfaringene fra pandemien vil nok lede til varige endringer av samfunnet vårt, for eksempel arbeidslivet, og en rekke av disse endringene vil bli drevet fram av den samme teknologien som spillbransjen har bygget på over mange år.
– Det er primært ikke E-sport som aktivitet Cyberforsvaret er interessert i, men kompetansen som E-sportutøverne besitter. Disse har stor interesse for fagfelt som digital teknologi, sikkerhetsmekanismer, kodene bak teknologien og kryptografi, kunnskap som vil få stor samfunnsverdi, sier kommunikasjonssjef Knut Helge Grandhagen i Cyberforsvaret.
– E-sport er en viktig inkluderingsarena for ungdom, sier fylkesordfører Even Aleksander Hagen. Foto: Anette Ask, Cyberforsvaret
– Inkludering er et av satsingsområdene for Innlandet fylkeskommune, og mange unge som ikke er involvert i annen organisert idrett, driver med E-sport. Derfor er det gledelig at Norges E-sportforbund har etablert seg i Innlandet, og det skal bli spennende å se fruktene av samarbeidet deres med Cyberforsvaret, sier fylkesordfører Even Aleksander Hagen.
Samfunnsressurs
Ifølge generalsekretæren i Norges E-sportforbund vil samarbeidet med Cyberforsvaret gi en økt aksept for E-sport i samfunnet, og gjøre det lettere for det nystartede forbundet å knytte kontakter med flere støttespillere og samarbeidspartnere.
– Det er veldig gledelig at Forsvaret ser til ungdommen som driver med E-sport. Dette er unge som vokser opp med helt andre interesser enn foreldregenerasjonen, og de er mange: 96 prosent av norske gutter mellom 9 og 18 år, samt et betydelig antall jenter, er aktive gamere. I dag er det vanskeligere å finne en ungdom som ikke spiller, enn som spiller, og disse sitter på mye kunnskap, noe som gjør dem til en samfunnsressurs, sier Jack Holand.
Fylkesmann Knut Storberget la stor vekt på behovet for samarbeid og samordning under Totalforsvarets cybersikkerhetskonferanse på Lillehammer.
Dagen etter IT-angrepet på Stortinget var 140 eksperter på cybersikkerhet samlet på Lillehammer, og ytterligere et par hundre sikkerhetseksperter deltok på nett.
– Hendelsen på Stortinget som ble kjent tirsdag, og IT-angrepet mot kommunene på Hedmarken i dag, viser alvoret og viktigheten av denne konferansen. Dette må være den mest dagsaktuelle konferansen ever! sa fylkesmann Knut Storberget da han åpnet Totalforsvarets cybersikkerhetskonferanse på Lillehammer onsdag.
– Vi trenger flere IKT-spesialister, men vi trenger også ledelse og ledere som ser hvor alvorlig dette er.
Fylkesordfører Even Aleksander Hagen understreket i sin velkomsttale Innlandets sterke miljøer innenfor cybersikkerhet. Fylkeskommunen har gått sammen med Gjøvik og Lillehammer kommuner, NTNU og Cyberforsvaret i klyngen CyberLand, som var hovedarrangør for konferansen.
– Fylkeskommunen har markert dette som en av våre viktigste satsinger for knoppskyting og arbeidsplasser.
Tillit og kunnskapsutveksling
På konferansen uttrykte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen bekymring over utviklingen i det digitale rom:
– Vi står overfor en bredere virkemiddelbruk, og skillet mellom krig og fred er tilslørt. Det er totalforsvaret som gir rammen for samarbeid, og for å møte de nye truslene.
Justis- og beredskapsminister Monica Mæland understreket at det skal være trygt å bruke digitale tjenester i etterkant av angrepene mot Stortinget og ti innlandskommuner.
Justis- og beredskapsminister Monica Mæland hadde planlagt å snakke om tillit, viktigheten av å møtes, og å få fram ny kunnskap og viktigheten av digital sikkerhet.
– Det blir litt spesielt å si dette på en dag hvor Stortinget og ti kommuner i Innlandet har blitt angrepet. Dette er alvorlig. Det skal være trygt å bruke digitale tjenester, og det er utfordrende når slike hendelser skjer.
Samarbeid framfor revirtenking
– Totalforsvaret har fått mer oppmerksomhet, og det er et godt utgangspunkt. Det gjelder også det digitale området av totalforsvaret. Det er ikke et hjul, men mange tannhjul som skal gripe inn i hverandre og passe sammen. Litt sand i dette maskineriet gjør at det ikke fungerer, sa Kjetil Nilsen, direktør for Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
– Mitt ønske er at vi må slutte med silotenking og revirtenking, og ikke glemme evne og vilje til å samvirke.
Sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, understreket også betydningen av samarbeid.
– Truslene er sektororvergripende og handler om hele livene våre. De som tror at 9. april kommer en gang til, tar feil. Dette er krigføring uten skudd. I dag skape vi hvert vårt virkelighetsbilde, men det trengs mer samarbeid for å skape en korrekt virkelighetsforståelse.
Haga Lunde uttrykte også glede over den nye etterretningsloven, som trer i kraft fra 2021:
– Endelig får vi et redskap for å håndtere trusler i det digitale rom. Høringene har vist at det er åpenhet som gir tillit i etteretningstjenesten. Åpenhet er viktig for å utvikle etterretningstjenesten.
Mye å beskytte
Leder for seksjon for statlige aktører i PST, Hanne Blomberg, orienterte om fremmede makters spionasje i Norge.
– Spionasje og dataangrep er vanlige hendelser. Spionasje er ikke noe som går over. Budsjettene til etterretningstjenester verden over økes. Det er dårlig nytt for et lite land som Norge, som har mye å beskytte.
Fylkesmann Knut Storberget hadde en travel dag på jobben, med dataangrep og koronautbrudd i tillegg til flere opptredener på konferansen.
– Hybride trusler er like reelle for en innlandskommune som for New York. Det er behov for samordning når du har både en pandemi og et dataangrep, og Fylkesmannen er mellommannen mellom befolkning og regjering, og regjering og kommuner, sa Storberget, og kom med følgende hjertesukk:
– Jeg forstår at de som ytrer seg er nervøse, men jeg undres over at ikke flere er nervøse!
Åpenhet
Sjef for Cyberforsvaret, generalmajor Inge Kampenes berømmet de hemmelige tjenestene for deres åpenhet og deltakelse på konferansen.
Sjef for Cyberforsvaret, generalmajor Inge Kampenes ga en avsluttende oppsummering:
– Vi må ha en erkjennelse av morgendagens utfordringer. Det betyr endringer av språk, handlinger og prioriteringer. Det er for lav bevissthet om digitale trusler blant ledere i samfunnet.
Kampenes berømmet også de hemmelige tjenestene for deltakelsen på konferansen: – Det er ikke hver dag i landet vårt at alle våre hemmelige tjenester står på samme side og presenterer perspektivene de jobber med. Jeg tror vi skal benytte anledningen til å applaudere den åpenheten og imøtekommenheten som de hemmelige tjenestene har vist her i dag. Det er ingen selvfølge, og det er en svært positiv utvikling, slik jeg ser det. Trusselbildet på digital side er omfattende og krevende. Jeg tror og mener at vi gjennom orienteringen fra Etterretningstjenesten, PST og NSM fikk et godt og riktig bilde av trusselaktørene, og deres mål og hensikt. Spesielt gjentar jeg oppfordringen fra PST om verditenkning. La oss alle notere oss at vi skal tenke på verdien av informasjonen vår, både for oss selv, for mulige trusselaktører og for nasjonen og fellesskapet.
Forbundskontoret til E-sportforbundet skal ligge i Idrettens Hus på Lillehammer. Fra venstre generalsekretær Jack Holand i Norges E-sportforbund, leder for Utvalg for kultur i Innlandet fylkeskommune Kjerstin G. Lundgård og varaordfører Terje Rønning i Lillehammer kommune. Foto: CyberLand
30. juni bevilget fylkesutvalget i Innlandet fylkeskommune 1,5 millioner kroner til etableringen av Norges E-sportforbunds kontor på Lillehammer.
Forbundskontoret, som ved oppstart vil ha tre ansatte, skal ligge i Idrettens Hus på Lillehammer. Lillehammer kommune og Interkommunalt politisk råd for Lillehammer-regionen går inn med 150 000 kroner hver i støtte det første driftsåret, og en rekke lokale bedrifter er med som støttespillere, slik at rammen for det første året sannsynligvis vil lande på rundt 3 millioner kroner.
I tillegg er E-sportforbundet i dialog med Cyberforsvaret om en samarbeidsavtale. Nettopp nærheten til Cyberforsvaret på Jørstadmoen er en av grunnene til at E-sportforbundet ønsker seg til Lillehammer. Samarbeidet med Cyberforsvaret kan dekke flere områder, som teambuilding/mestring, utdanning/kompetanse, tilgang på relevant forskning og dialog med relevante fagmiljøer.
Attraktive fagmiljøer i alle de tre mjøsbyene
Torsdag 2. juli vedtok Norges E-sportforbund å etablere et forbundskontor på Lillehammer. Det er også signert en intensjonsavtale med flere næringslivsaktører i regionen. E-sportforbundet avholder årsmøte der nytt styre skal velges og vedtekter vedtas i september, og planlegger å søke opptak i Norges Idrettsforbund på Idrettstinget våren 2021.
– Norges E-sportforbund vil søke opptak i Norges Idrettsforbund på Idrettstinget våren 2021, forteller generalsekretær Jack Holand. Foto: CyberLand
– E-sportforbundet ønsker å både ta vare på bredden, og å bidra til å utvikle eliteutøvere. E-sport har potensialet til å bli virkelig stort i Norge, og nå er det viktig å jobbe sammen og bli én sterk organisasjon, sier generalsekretær Jack Holand.
E-sportforbundet selv trekker fram de forskjellige fagmiljøene i de tre mjøsbyene som hovedårsaken til at de ønsker å etablere seg i Innlandet:
Hamar har spillutviklingsmiljøet i klyngen Hamar Game Collective.
Gjøvik har NTNU-miljøet med sin utdanning innen cybersikkerhet, samt Raufoss-miljøet.
Lillehammer har Cyberforsvaret, NTG og Høgskolen Innlandet med TV-skolen og Filmskolen.
Tre stillinger i første omgang
Etableringen av E-sportforbundet i Lillehammer har kommet i stand gjennom CyberLand, et samarbeid mellom de viktigste aktørene innenfor cybersikkerhet i Innlandet: Cyberforsvaret, NTNU, Innlandet fylkeskommune, Gjøvikregionen Utvikling, Lillehammer-regionen Vekst og Fylkesmannen i Innlandet. I CyberLand finner du et unikt innovasjonsmiljø der nye verdier, arbeidsplasser og økt samfunnssikkerhet blir til gjennom et tett samarbeid mellom aktørene.
– I tillegg til et samarbeid mellom de tre mjøsbyene, har dette vært et trepartssamarbeid mellom akademia, næringsliv og det offentlige, forteller prosjektleder Paul Erik Hattestad i CyberLand.
– Forbundskontoret på Lillehammer betyr ikke bare tre arbeidsplasser i første omgang, men vil bidra til kompetanseheving og næringsutvikling innenfor det som Innlandet fylkeskommune har definert som et satsningsområde.
– Spennende å følge utviklingen
– E-sport ligger i skjæringspunktet mellom både næring, idrett, kultur og samfunnsutvikling. Det skal bli spennende å utviklingen til både forbundet og e-sporten i årene som kommer, mener leder av utvalg for kultur Kjerstin G. Lundgård.
– At ting skjer fort innenfor e-sport er etableringen på Lillehammer et bevis på. Det har tatt under to måneder fra det ble opprettet kontakt mellom E-sportforbundet og CyberLand, til forbundskontoret ble vedtatt lagt til Lillehammer, sier Lundgård.
Litt om E-sport:
E-sport er den raskest voksende «idretten» i verden og i Norge.
Anslagsvis 1,8 millioner nordmenn spiller ett eller flere spill mer eller mindre regelmessig.
E-sport er medaljeøvelse i Asiamesterskapet fra 2022, og kan bli olympisk testøvelse i Paris-OL i 2024.
I 2017 var det 481 profesjonelle gamere i Norge, og over 3 500 i Norden.
E-sport kommer til å ha et publikum på ca. 495 millioner mennesker i 2020.
Styret i Diri AS: Fra venstreHege Tokerud, Stian Husemoen, Bjørn Oustad, Vebjørn Slyngstadli, Gaute Wangen og Ingvald Strømmen. Foto: Merete Nyheim, NTNU Gjøvik
Diri AS var den første oppstartsbedriften som fikk støtte av Cyberprogram Innlandet i vinter. Torsdag ble bedriftsetableringen markert på NTNU Gjøvik.
– Det har vært helt avgjørende for oss å få en slik støtte i en tidlig fase, sier gründer Gaute Wangen.
– Den største utfordringen når man skal starte en bedrift, er at man har ideer, men mangler ressurser. Vi har fått midler fra NTNU Discovery til å utvikle ideen, men de 250.000 vi fikk fra Cyberprogram Innlandet har vært helt avgjørende for oss. Det er et gap i finansieringen mellom oppstart og til man kvalifiserer til støtte fra Innovasjon Norge. De stiller krav til at en del ting skal være på plass først, og det har støtten fra Cyberprogram Innlandet bidratt til.
Cyber- og informasjonssikkerhet er et strategisk satsningsområde for Oppland fylkeskommune. Gjennom prosjektet CyberLand er ambisjonen å forsterke og videreutvikle den klyngen som eksisterer i mjøsregionen innenfor cyber- og informasjonssikkerhet. Målet for CyberLand-satsingen er at Innlandet skal være Norges nasjonale nærings- og kompetansesentrum på cyber- og informasjonssikkerhet.
Risikovurdering
Diri AS har utviklet et verktøy som er basert på unik forskning og utvikling ved NTNU. Det skal hjelpe bedrifter og organisasjoner til å unngå uønskede hendelser som hacking eller deling av informasjon som ikke burde vært delt. Produktet er spesielt utviklet for de som jobber med risikovurderinger, men det vil også kunne gi ledelsen en bedre risikooversikt og hvilke tiltak som må gjennomføres for å redusere risiko.
Det var da Wangen begynte å jobbe ved seksjon for digital sikkerhet ved NTNU i 2017 etter at han var ferdig med doktorgraden sin samme sted, at han så behovet for et verktøy til å gjennomføre risikovurderinger.
– Da begynte jeg å arbeide mer operativt, og konstaterte at det verktøyet vi trengte ikke fantes. God kompetanse på risikoanalyse innenfor cybersikkerhet er noe som mangler i markedet.
Foreløpig beholder både Wangen og medgründer Vebjørn Slyngstadli «dagjobbene» sine i NTNU, men kommer til å bruke mer og mer av sin tid på Diri AS i en overgangsfase.
– Vi har mange potensielle kunder som allerede har meldt sin interesse sier en optimistisk bedriftsetablerer.
Fjerde etablering fra NTNU
– Dette er den fjerde selskapsetableringen på ett og et halvt år fra informasjonsmiljøet på NTNU, sier Hege Tokerud i NTNU Technology Transfer AS.
Hun forteller at Diri AS også har en søknad liggende inne hos Forskningsrådet, men har ikke fått svar ennå.
– Uten støtten fra Cyberprogram Innlandet ville ikke Diri AS vært der de er i dag. I en oppstartsfase finnes det mer hensiktsmessige ting å gjøre for en gründer enn å sitte og skrive søknader – de har et produkt og en forretningsidé å jobbe med.
Over 40 medlemmer hadde møtt opp til frokostmøtet om cybersikkerhet i regi av Norsk Venturekapitalforening onsdag 12. februar. Foto: Norsk Venturekapitalforening
Det var godt oppmøte da Norsk Venturekapitalforening (NVCA) og NTNU Technology Transfer AS inviterte til frokostseminar om cyber- og informasjonssikkerhet.
– Én ting er sikkert; Du kan ikke velge hvem som ønsker å angripe deg – de velger deg, sa Head of Cyber Investigations & Incident Response i KPMG, Chris Culina, til de drøyt 40 fremmøtte.
Culina forklarte at alle virksomheter er sårbare for cyberangrep fra en rekke trusler med globalt nedslagsfelt, og at de må kjenne sine verdier for å kunne beskytte dem.
Innovation manager Hege Tokerud i NTNU Technology Transfer AS fortalte hvordan landets fremste miljø innenfor cyber- og informasjonssikkerhet jobber med utvikling av forretningsideer, og introduserte tilhørerne for CyberLand-miljøet i Innlandet. Tokerud presenterte spin-offs fra NTNUs TTO som inkluderte biometri, Distributed Ledger Technology (DLT) og blockchain.
Norsk Venturekapitalforening (NVCA) er interesseorganisasjonen for de aktive eierfondene i Norge. Primærmedlemmer er uavhengige investeringsfond eller corporate risikokapitalfond med såkorn-, venture-, eller oppkjøpsfokus som en hoveddel av sin virksomhet, og med en kapitalbase på minst 100 millioner kroner.
Oppstartbedrifter innenfor cyber- og informasjonssikkerhet får nå tilgang på til sammen 5,4 millioner kroner for å gjøre overgangen fra forskning til marked lettere.
Oppland fylkeskommune bevilger 2.000.000 kroner for å hjelpe forskning innenfor cybersikkerhet til å utvikle seg til bedriftsetableringer i regionen.
De eksisterende ordningene innenfor virkemiddelapparatet som skal gi støtte til kvalitetssikring og testing av teknologi og marked går gjerne for sakte til at bedriftsetableringer innenfor cyber- og informasjonssikkerhet kan benytte seg av dem. Denne problemstillingen har CyberLand og prosjekteier Oppland fylkeskommune tatt opp tidligere. Derfor ønsker Gjøvik kommune i samarbeid med NTNU, Gjøvikregionen Utvikling og Oppland fylkeskommune å etablere et Cyberprogram for å finansiere utviklingen fra forskning til marked.
Økte til to millioner
– Jeg er kjent med det som foregår i hele Innlandet innen cybersikkerhet, spesielt aksen mellom NTNU på Gjøvik og Cyberforsvaret på Lillehammer. Disse miljøene er blant de fremste i verden, ifølge dem som forstår seg på slikt. Utviklingen går raskt innenfor dette feltet, derfor må man være tidlig «på», sa Anne-Marte Kolbjørnshus (Ap), og foreslo bevillingen til cyberprogrammet økt fra 700.000 til 2.000.000 kroner.
Dette ble vedtatt av et enstemmig fylkesutvalg.
5,4 millioner kroner
Gjøvik kommune og Gjøvikregionen Utvikling har bidratt med 700.000 kroner hver, og NTNU med 2.000.000 kroner. Totalt vil Cyberprogrammet råde over 5,4 millioner kroner, og det er beskrevet en maksimal støtte per case på 250.000 kroner, og satt et krav til egeninnsats i form av timer tilsvarende støtten.
Trøndelag fylkeskommune etablerte prosjektet NTNU Discovery i 2011, og dette er i dag ett av de viktigste virkemidlene for kommersialisering som NTNU benytter seg av. Prosjektet har utgangspunkt i forskningsprosjekter eller masteroppgaver, og formålet er å stimulere til å øke antallet kommersialiseringer fra NTNU. Da ordningen ble evaluert i 2014 viste det seg at NTNU Discovery hadde resultert i 30 nye aksjeselskaper med til sammen 70 ansatte. Tilbakemeldingene fra prosjektene dokumenterer at ordningen dekker en svært kritisk fase i overgangen fra forskningsprosjekt til kommersialisering og bedriftsetablering, hvor det er lite virkemidler og kapital.
Strategisk satsningsområde
Cyber- og informasjonssikkerhet er et strategisk satsningsområde for Oppland fylkeskommune. Gjennom prosjektet CyberLand er ambisjonen å forsterke og videreutvikle den klyngen som eksisterer i mjøsregionen innenfor cyber- og informasjonssikkerhet. Målet for CyberLand-satsingen er at Innlandet skal være Norges nasjonale nærings- og kompetansesentrum på cyber- og informasjonssikkerhet.
Av Even Aleksander Hagen Fylkesordfører, Oppland fylkeskommune og Paul Erik Hattestad Prosjektleder CyberLand, Oppland fylkeskommune
Innovasjon og kommersialisering av forskning innen cyber- og informasjonssikkerhet er avhengig av et mer effektivt virkemiddelapparat for å oppnå økt verdiskapning og vekst i arbeidsplasser.
Cyber- og informasjonssikkerhet er en bransje i sterk vekst. Digitaliseringen av samfunnet øker, og vi trenger kompetanse til å forsvare både infrastruktur og mennesker. Cyber- og informasjonssikkerhet er et område som støtter, sikrer og muliggjør bruk av ny teknologi og økt digitalisering. På lik linje med andre områder innenfor IKT, vil store internasjonale selskaper ta betydelige markedsandeler.
Fylkesordfører i Oppland, Even Aleksander Hagen.
Strategisk viktig
Det vil likevel være strategisk viktig for Norge å ha sterke fagmiljøer og bedrifter innenfor feltet, blant annet fordi vi ikke kan være avhengig av internasjonale selskaper på områder som omhandler samfunnskritisk infrastruktur. Fra et næringsperspektiv bør norske bedrifter og kunnskapsmiljøer være koblet på det som er et marked i rask vekst, der nye løsninger utvikles og nye arbeidsplasser skapes. Det handler blant annet om å kunne forstå og ta i bruk den beste teknologien for å trygge kritisk viktig IKT-infrastruktur.
For at vi skal lykkes med å skape nye løsninger og bygge flere arbeidsplasser mener vi det er behov for endringer:
Prosjektleder i CyberLand, Paul Erik Hattestad.
Opptaket av studenter på
utdanninger innenfor cyber- og informasjonssikkerhet er økt, men tall fra
Statistisk sentralbyrå og Forskningsrådet viser at gapet mellom tilbud og behov
vil øke fremover til ca. 4.000 i 2030.
I 2018 var Forskningsrådets
midler til forskning innenfor digital sikkerhet 36 millioner kroner. Dette er lite ut fra de utfordringer
samfunnet står overfor, og sammenlignet med landene rundt oss.
Det er behov for et enkelt,
ubyråkratisk virkemiddel for verifisering og testing av teknologi som kan komplementere eksisterende virkemidler, som
er mer tilpasset lange utviklingsløp fra akademia til marked.
Bedre tilpassede virkemidler
Særlig det siste oppleves nå som vesentlig av fagmiljøer vi er i kontakt med, av gründere og investorer. Forskningsrådets FORNY2020-program er det viktigste virkemiddelet forskningsbaserte ideer kan benytte seg av i dag ift verifisering og testing av teknologi og marked, men har en innretning som ikke er tilpasset et teknologiområde i rask vekst og endring.
F.eks. er det er det her søknadsfrist bare én
gang i året på hovedprosjekter. Erfaringsmessig kan det gjerne ta 3-6 måneder
fra en søknadsprosess igangsettes til et mulig positivt vedtak om finansiering fattes
og kommersialiseringsarbeidet kan igangsettes. I løpet av denne tiden kan
prosjekter miste konkurransefortrinn og relevans som følge av at andre har
lansert likeartede løsninger. Det eksisterer ikke andre statlige virkemidler
som er relevant i denne sammenheng.
Automatikk mellom verifisering og finansiering
Ordninger for verifisering og testing kan være organisert på ulike måter:
Samfinansiering mellom
staten og regionale myndigheter for en egen ordning
som forvaltes regionalt og i samarbeid
med universitetenes TTO-selskaper.
Etablering av en egen statlig
finansieringsordning for verifisering og testing som kan forvaltes av
universitetene ut fra deres lovpålagte ansvar for å bidra til innovasjon, jf
Universitets- og høyskoleloven § 1-3.
Etablering av en egen,
ubyråkratisk ordning som gjerne kan forvaltes av Forskningsrådet, men hvor det
er automatikk mellom igangsatte prosjekter for verifisering av testing og
finansiering av disse.
Styrking av dagens
FORNY2020-program for å sikre større fleksibilitet og tempo gjennom at flere prosjekter
får støtte, antall utlysninger økes og saksbehandlingstiden reduseres.
Utviklingstakten innenfor dette området innebærer et større behov for midler til verifisering og langt raskere testing enn det som er mulig med de rammer som er gitt for dagens virkemidler. Vi forstår at midler til innovasjon og kommersialisering av forskning må tilpasses rammer som sikrer at fellesskapets ressurser benyttes forsvarlig, men mener det kan oppnås enklere enn det dagens virkemidler alene legger opp til.
Leder for Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi ved NTNU Gjøvik Nils Kalstad under seminaret «Sikkerhet og samarbeid» på Lillehammer.
Onsdag 28. august var over 100 deltakere til stede på seminaret «Sikkerhet og samarbeid – slik takler vi de nye truslene» i Kulturhuset Banken i Lillehammer.
Seminaret ble arrangert av CyberLand som en avslutning på Sikkerhetsfestivalen 2019. En rekke ledere og eksperter innenfor cyber- og informasjonssikkerhet, politikere og næringslivsledere fikk høre innlegg og panelsamtaler med blant annet sjef Cyberforsvaret, generalmajor Inge Kampenes, executive director i KPMG Hans Christian Pretorius, seniorforsker ved Cyberforsvaret Hanne Eggen Røislien, sikkerhetsansvarlig i Atea, Thomas Tømmernes og områdedirektør i Forskningsrådet Jesper W. Simonsen.
Paneldeltakerne snakket om disse temaene:
Trusler mot og utfordringer i håndteringen av kritisk infrastruktur
Hindre og muligheter i samarbeidet mellom privat og offentlig sektor
Samspillet som kreves mellom akademia og næringsliv for å lykkes
Klikk på bildet for å lese rapporten.
Klikk på bildet for å lese rapporten fra seminaret «Sikkerhet og samarbeid»
